Stay Signed In
Do you want to access your site more quickly on this computer? Check this box, and your username and password will be remembered for two weeks. Click logout to turn this off.
Stay Safe
Do not check this box if you are using a public computer. You don't want anyone seeing your personal info or messing with your site.
navn: Uno
kennelnavn: Run Roy`s Quick step -Uno-
kallenavn: uno laguno
alder: 1 1/2 år
farge: svart/brunaktig/hvit/grå
han kan: sitt, bli, spille dø, stå pent
karakter i trekkarbeid: 5
personlighet: snill, rolig, ufarlig, fotogen, travel.
Uler når: sirener(brannbil, sykebil, politibil osv), isbil, når vi reiser hjemmefra og når alarmen på bilen går.
Kennel: Run roy's kennel (www.runroy.com
Navn: Vargo
kennelnavn: Run Roy`s Quick step -Vargo-
kallenavn: vargis aspargis
alder: 1 1/2 år
farge: svart/hvit/grå
han kan: sitt, bli, sitte bamse, stå pent
karakter i trekkarrbeid: 5 +
Personlighet: skeptisk, rolig, snill, ufarlig, kosete,
uler når: sirener (brannbil, politibil, sykebil osv, når vi reiser hjemmefra, isbil og alarmen på bilen går.
Kennel: Run roy's kennel (www.runroy.com)
VARGO!!
UNO!!
UNO!!
UNO!!
VARGO!!
VARGO!!
UNO!!
UNO SULTEN!!
VARGO!!
UNO!!
SLITEN GJENG!!
VARGO!!
LITT AV VARGO!!
UNO!!
Om Hundene!!
Dette er mine to nydelige bestevenner, uno og vargo. To renraset Siberian Husky. De er veldig snille, rolige og veldig snille hunder å ha med å gjøre. Disse lager sjeldent lyd, bortsett ifra mattiden, når det er tur på gang, og når de hører sirene, det har de lært fra de andre hundene fra kennelen hvor vi kjøpe de. Hos noen på Hamar. (Run Roy's kennel) De er 1 1/2 år gamle og er i fin form. De heter Uno og Vargo=) kennelnavnet er Run Roy's Quick Step Uno og Run Roy's Quick Step Vargo=) Med andre ord de er tvillinger.
Historie!!
Fra jeg var liten har jeg alltid elsket dyr, spesielt hunder og hester. Har alltid ønsket meg hund, men det ble vanskelig så mye som pappa var borte p.g.a jobben, han var vel ikke så veldig mye borte, men når han først reiste så var han ofte på jobb utover natten, han kjører nemlig godstog. Og det egnet seg ikke til å ha hund. Jeg spurte mamma, men det kom ikke på tale, hvor skulle vi gjøre av hundene når vi reiste til familien hennes i Danmark. "kennel" sa jeg hele tiden, men det kostet peng, og alt det positive med å ha hund førte alltid til en liten ulempe ved å skaffe seg hund.
Jeg gikk rundt på dørene til folk og spurte først om de hadde hund, og svarte de ja spurte jeg om å få lufte dem. Hundene jeg har gått tur med var av rase og het : lady (border collie), Lord (newfoundlandshound), perk (dachs), bamse og binna (to elghunder), scotty (west highland terrier), bonzo (boxer, gikk bare tur i hagen dems), Truls (labrador, en førerhund som ikke ble så lett å håndtere dagen etterpå), Husker ikke navn (schâfer). Det var sikkert fler, men kommer ikke på det i farten.
Det var en dag mamma og jeg skulle til senteret og handle, og jeg visste jo at mamma alltid måtte innom en klesbutikk eller to, og det tok jo alltid litt tid å handle, så jeg tok meg en tur med newfoundlenderen som var en stor bamse og jeg var bare 5 år. alle ble redde og sa til mamma : "Du elly?, du veit at datteren din går midt i sentrum med en stor bjørn". "å jada, det vet jeg, det er bare en venns gamle hund som er halvdau uansett".
Så jeg har alltid ønsket meg hund.
Men jeg har vel på en måte vokst opp med hunder, jeg, mamma, maria og katten våres tigergutt bodde i et hus på fjellet og der bodde det en dame som heter Reidun, og hun hadde to rottweiler valper og en voksen tispe.
DA valpene ble store rottweiler hunder, to kraftige karer, Bork og Grim, var jo jeg selvfølgelig liten i forhold.
Hver dag kom disse rottweilerne ned til huset vårt og jeg lekte mye med de. Mamma var ikke begeistret, men det måtte hun blir vant til at jeg har kontroll. Den ene var veldig urolig og vanskelig å håndtere, men jeg har fått tilbake melding om de som eide han at jeg hadde veldig kontroll på han og vi var gode venner, men han måtte bli solgt, fordi han vart litt mye tror jeg. men Bork der imot vi var bestevenner inntil livet hans tok slutt.. Det tok lang tid før jeg fant en ny rottweiler venn, Black=) han var en god voksen mann som var litt spesiell. Vi var bestevenner og vi gjorde alt sammen de gangene jeg var der oppe. Når jeg sov der så var det jeg som lufta han om morgenen og gikk tur med han.
Denne karen var ikke akkurat en ung / voksen hund så han ble jo gammel og livet tar jo slutt en gang.
Etter hvert sa pappa til meg at % for å få hund hadde økt. Da handlet det bare om å være snill på skolen og ikke være vrang. det begynte med 5 %. jeg hadde vært veldig snill og økte med 5 til så da ble det 10%. jeg ble gladere og gladere. Det økte etter hvert opp til 17%, da ble jeg virkelig glad.
Men en dag minket det ned igjen til 10 %. Jeg gikk å maste og håpte om at han skulle si at vi kunne få hund.
Etter hvert slutta vi med %, det ble litt rart syns jeg.
Vi reiste etter hvert til hamar og så på hunder, pappa ble veldig positivt overrasket.
Pappa, jeg og maria satt ved frokosten og pappa begynte slik : " jeg vet hvor mye du har ønsket deg hund, og jeg vil gjerne gi deg en " osv. Da skjønte jeg det, jeg skulle IKKE få hund.. Jeg hadde tårene fremme, og var klar til å begynne å gråte av negativt svar. MEN! det han sa var at jeg, elisabeth , skulle få en Huskyvalp.Vi skulle ikke bare ha en vi skulle ha TO! Jo da tårene kom de, men det var positivt, jeg slang meg over pappa og var veldig glad.
Navnene dems ble Uno og Vargo.
Jeg husker veldig godt den dagen vi hentet dem, hadde akkurat kommet fra Italia, og dagen etter den 8. juli 2005 hentet vi hundene våres.
Det var historien om hvordan jeg fikk hundene jeg har i dag..!
